Lærerinnene

Av Maren Litterasitetsfremmende samtaler i Barnehagen I dette innlegget skal jeg presentere artikkelen “Litterasitetsfremmende samtaler i barnehagen” Skrevet av Sigrun Slettner og Liv Gjems. Det er en artikkel i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning. Artikkelen tar for seg en studie, som ser på hvordan ulike samtalemetoder mellom barnehagelærer og barn fremmer literacykompetanse, som de i artikkelen kaller «litterasitet». Dette gjør de ved å undersøke spontane hverdagssamtaler mellom lærer og barna. Grunnen til at de tar for seg «hverdagssamtaler» mellom lærer og barn i barnehagen, er fordi det er blitt forsket på at barn som har et mindre vokabular, og klarer i mindre grad å delta i abstrakte samtaler, sliter senere når de virkelig skal starte å lese og skrive. Da faller de gjerne litt bak på skolen, for det som er tapt. I artikkelen omtaler de litterasitetperioden som barnehagebarna som deltar i studiet har, er tidlig litterastiet, og varer fra fødselen helt til de er åtte år

Kamilla Kongshaug Westerheim Artikkelen «Grunnskolens lese- og skriveopplæring – et danningsperspektiv» er skrevet av Guro Hansen Helskog. Hun er førstelektor ved Universitet i Sørøst-Norge. Artikkelen ble publisert i 2003, så den er en del år gammel. I 2006 ble Kunnskapsløftet innført, og Kjell Lars Berge kalte dette en literacy-reform. Grunnen til dette er at man bruker mer tid på hvordan språket brukes og lærer også fagspesifikke måter å forstå og bruke faget på. (Skaftun 2015). Artikkelen til Helskog ble altså skrevet før innføringen av dette, men hvis man ser på artikler og bøker skrevet om samme tema i nyere tid, så kan man se at tematikken går på mye av det samme. Det hun ønsker å sette fokus på er at det må være en systematikk i hvordan man driver med lese- og skriveopplæring på skolen, og at det også er en sammenheng mellom disse to.  Skolen skal være med på å danne elevene slik at de skal fungere i det samfunnet vi lever i. Helskog viser til PISA-undersøkelse fra 2001 de

Av Helene Larsen I påvente av den reviderte læreplanen, har utdanningsdirektoratet fastsatt noen kjerneelementer som skal stå som rammeverk for hva fagene i skolen skal være. Ett av de kjerneelementene for norskfaget er  "Tekst i kontekst" . Hva dette kjerneelementet mer konkret innebærer vil tiden vise.  Vi kan likevel kanskje tenke at det kommer til å omhandle mye av det vi kjenner fra  Kunnskapsløftet  og kompetansemålene for endt videregående opplæring. Slik som å sette tekster i en kulturhistorisk sammenheng. Dette er fremdeles er vagt uttrykk, men en kan tolke det som at elevene for eksempel skal få innsikt i hva andre mennesker har tenkt et gitt sted i historien og hvilke forutsetninger de hadde. Denne innsikten får de via litteraturhistorien i kombinasjon med utvalgt litteratur. Ett av målene er å utvikle evnen til og engasjere seg. Føle empati og å stille spørsmål ved det de leser. De skal få en estetisk opplevelse og verdsette lesehandlingen. Dette er ferdigheter

Av Helene B. I 2017 publiserte Siri Hovda Ottesen og Aasfrid Tysvær sine forskningsresultater i form av en artikkel i Norsklæraren. Artikkelen heter «Skjønnlitteratur for kosen. Skjønnlitterære tekstpraksiser på mellomtrinnet, slik lærere forteller om dem». I dette innlegget vil jeg først presentere denne artikkelen og deretter drøfte funnene ved å knytte dem opp mot emnet NORD2600 Norsk som literacy-fag . For å gjøre dette viser jeg til Blikstad-Balas (2016), Nielsen mfl. (2014), Penne (2013), Skaftun (2015) og Aase (2012). Av  Sharon McCutcheon ,   Unsplash Presentasjon av artikkelen I denne artikkelen tar Ottesen og Tysvær for seg hvordan skjønnlitterære praksiser blir foretatt på mellomtrinnet, slik lærerne selv forteller om dem. Ottesen og Tysvær kan fortelle at det er norsklærere som i hovedsak har fått ansvaret for den fagovergripende leseopplæringen, og at lesingen da helst knyttes til fagtekster – ofte tekster som i utgangspunktet tilhører andre fag (2017,

Av Dina  Lesing er ein stor del av kvardagen vår. Kor enn ein går og kva ein møter, er ofte lesing involvert. Her vil eg sjå nærmare på kva lesing har å sei for menneska si utvikling og om det har noko å sei i det heile tatt. I ”Norsk som literacy-fag” vert det fokusert på kva norskfaget kan gjere for vår literacy forståing, og korleis gjere den best mogleg. Literacy i seg sjølv har ei sosiokulturell forankring og ei kognitiv forankring (Blikstad-Balas 2016, s.16). Eg har vald artikkelen ”Lesing og kognitiv utvikling- er det noen sammenhenger?”, for å undersøke kva lesing gjer for elevar, og om det har ein nytteverdi i det heile. Her blir det reist spørsmål om kva for ein samanheng literacy har til kognitive ferdigheiter, og om det kognitive kan ha ein samanheng til det kulturelle. (Pixabay) Her vil eg fokusere på literacy som kognitiv utvikling, kva literacy, i dette tilfelle lesing har å seie for kognitiv utvikling. Vibeke Aukrust og Helge Strømsø (2003) søkjer svar på om