Syversen (2018): Mot en kategorial dannelse i norskfaget
Av Helene Larsen
I påvente av den reviderte læreplanen, har utdanningsdirektoratet fastsatt noen kjerneelementer som skal stå som rammeverk for hva fagene i skolen skal være. Ett av de kjerneelementene for norskfaget er "Tekst i kontekst". Hva dette kjerneelementet mer konkret innebærer vil tiden vise. Vi kan likevel kanskje tenke at det kommer til å omhandle mye av det vi kjenner fra Kunnskapsløftet og kompetansemålene for endt videregående opplæring. Slik som å sette tekster i en kulturhistorisk sammenheng. Dette er fremdeles er vagt uttrykk, men en kan tolke det som at elevene for eksempel skal få innsikt i hva andre mennesker har tenkt et gitt sted i historien og hvilke forutsetninger de hadde. Denne innsikten får de via litteraturhistorien i kombinasjon med utvalgt litteratur. Ett av målene er å utvikle evnen til og engasjere seg. Føle empati og å stille spørsmål ved det de leser. De skal få en estetisk opplevelse og verdsette lesehandlingen. Dette er ferdigheter eller opplevelser som gjerne ikke regnes som direkte norskfaglig, men som likevel er skolens generelle oppgave, å forme det allmenndanna mennesket. Men hva betyr så det å være dannet? I det følgende skal jeg presentere ett syn på hva danning kan være og slå et slag for nettopp norskfagets inngående lese- og skriveopplæring som høyst relevant for elevenes dannelse. Begrepet danning oppfattes ofte ulikt av de ulike lærerne, og høyskolelektor Therese Garshol Syversen argumenterer for at en klarering av begrepet er nødvendig. I teksten «Mot en kategorial dannelse i norskfaget», publisert i Norsklæreren, gjør hun nettopp dette og det er hennes perspektiv jeg i det følgende ønsker å se litt nærmere på.
I påvente av den reviderte læreplanen, har utdanningsdirektoratet fastsatt noen kjerneelementer som skal stå som rammeverk for hva fagene i skolen skal være. Ett av de kjerneelementene for norskfaget er "Tekst i kontekst". Hva dette kjerneelementet mer konkret innebærer vil tiden vise. Vi kan likevel kanskje tenke at det kommer til å omhandle mye av det vi kjenner fra Kunnskapsløftet og kompetansemålene for endt videregående opplæring. Slik som å sette tekster i en kulturhistorisk sammenheng. Dette er fremdeles er vagt uttrykk, men en kan tolke det som at elevene for eksempel skal få innsikt i hva andre mennesker har tenkt et gitt sted i historien og hvilke forutsetninger de hadde. Denne innsikten får de via litteraturhistorien i kombinasjon med utvalgt litteratur. Ett av målene er å utvikle evnen til og engasjere seg. Føle empati og å stille spørsmål ved det de leser. De skal få en estetisk opplevelse og verdsette lesehandlingen. Dette er ferdigheter eller opplevelser som gjerne ikke regnes som direkte norskfaglig, men som likevel er skolens generelle oppgave, å forme det allmenndanna mennesket. Men hva betyr så det å være dannet? I det følgende skal jeg presentere ett syn på hva danning kan være og slå et slag for nettopp norskfagets inngående lese- og skriveopplæring som høyst relevant for elevenes dannelse. Begrepet danning oppfattes ofte ulikt av de ulike lærerne, og høyskolelektor Therese Garshol Syversen argumenterer for at en klarering av begrepet er nødvendig. I teksten «Mot en kategorial dannelse i norskfaget», publisert i Norsklæreren, gjør hun nettopp dette og det er hennes perspektiv jeg i det følgende ønsker å se litt nærmere på.
Mot en kategorial dannelse i norskfaget
Syversen (2018) ønsker som sagt å etablere noen felles forståelsesrammer for danningsdimensjonen i norskfaget. Hun presenterer sitt forskningsspørsmål som tredelt og ønsker overordnet å ta for seg de ulike oppfatningene av hva danning er, spesielt med utgangspunkt i Wolfgang Klafkis teorier om danning. Videre gjør hun det tydelig at litteratur er viktig i dannelsesprosessen, men ønsker spesielt å trekke frem skriveprosesser som dannende. Dette gjør hun konsekvent og tydelig i artikkelen. Hun bruker til slutt litt tid på å drøfte hvordan en i dagens skole kan gjøre grep for å legge til rette for kategorial dannelse hos elevene. Tekstens hovedfokus som avsløres allerede i tittelen, kategorial danning, hentes fra den tyske didaktikeren Wolfgang Klafki. Syversen (2018) bruker en del tid på å redegjøre for sitt teoretiske grunnlag, og forklarer derfor dette ganske inngående. Hovedpoenget hun henter fra Klafki er danning som noe mer en kulturell kapital. Artikkelen støttes i stor grad opp teoretisk av tekster hentet fra Laila Aase som har skrevet mye på feltet om danning. Hun viser til Aase for å legitimere synet på danning som noe dynamiske som skjer i samspillet mellom individet som dannes og det dannende. «Å utvikle språket er å utvikle tanken» siterer hun Aase. (Syversen, 2018, s. 52). Syversen er tydelig på skriveprosessenes sentrale rolle i morsmålsfagets dannelsesoppdrag. Hun poengterer at litteraturen for lenge siden har blitt anerkjent som hovedelement, men at den subjektiveringen skriving gir, er relevant for at elevene skal «finne sin egen stemme» (Syversen 2018). Med dette mener hun at elevene posisjonerer seg i arbeid med tekster og utvikler en individualitet i skrivingen. Dermed er Syversens sentrale påstand at å trene opp gode skriveprosesser og å utvikle seg språklig kan bidra til at elevene ikke kun ender opp med materiell danning, men en kategorial danning.
Hva er så kategorial dannelse? Dette begrepet står som særs sentralt for forståelsen av artikkelen og de sentrale poengene Syversen presenterer. Hun henter det fra Wolfgang Klafki som lanserer kategorial dannelse som en teoretisk beskrivelse av dannelsesfenomenet og den prosessen det innebærer. Klafki tar utgangspunkt i noe han kaller materiale og formale dannelsesteorier. I det materielle legger han det innholdet som man til enhver tid er opptatt av at elevene skal kunne. Det formale omhandler individet som dannes og har derfor et subjektivt fokus. Disse står i et dialektisk forhold og vil dermed over tid potensielt fungere dannende på elevene (Syversen 2018). Dermed er danning et dynamisk begrep.
Om «Å finne sin egen stemme»
Hun oppmuntrer altså til at elevene må utvikle egne skriveprosesser som et ledd i deres danning, de må være aktive deltakende individer i møtet med både litteraturundervisningen og egen skriveprosess. Dette har vært, og er, et hett tema i diskusjonen rundt hva norskfaget skal være. På den ene siden, vil enkelte hevde at ved å legge hovedvekten på at elevene selv skriver tekster, risikerer man at elevene ikke oppfatter hva nettopp dette håndverket krever. I dette perspektivet vil det være mer matnyttig å gi elevene anerkjente tekster som tilfredsstiller sjangerkravene. På denne måten vil de lære sjangeren uten at en risikerer at elevene bagatelliserer formkrav og liknende. Faren er at de kan ende opp med å tro at dikt kan skrives kvelden før det skal leveres inn dersom en bare tilfredsstiller sjangerkravene. På den annen side kan det argumenteres for at elevene selv må produsere tekst for å bli ordentlig kjent med sjangrene og samtidig utvikle egne skriveferdigheter. De vil kunne oppfatte strenge sjangerkrav som demotiverende og meningsløst (Blikstad -Balas 2016, s. 105). Det er ikke slik at elevene ikke skal møte eksempeltekster eller modelltekster, forskjellen er at de ikke kun skal lese, de skal også produsere. Dette støttes opp av et kompetansemål etter 10. trinn: «skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster...» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9). Som kjent er jo kunnskapsløftet er jo nettopp individfokusert og dermed på mange måter kompatibel med Syversens perspektiv.
Det er ikke bare politikerne som virker å være enige med Syversen. Begrepene hun bruker om materiale og formale dannelsesteorier, kan kobles til Judith Langer og hennes forståelse av hva litteratur er. Hun snakker om objective og subjective experience. Den objektive forståelsesrammen er den elevene har etter å ha fått faglig påfyll, deres evne til å forholde seg til kunnskap. Den subjektive erfaringen kommer fra egen erfaring med litteratur. Den evnen til å tolke, forstå og utvikle sin egen forestillingsevne, eller envisionment, som Langer kaller det (Langer 1995). For henne er det altså essensielt at elevene lærer å mene noe om litteratur. De skal selv reflektere, tolke og danne en mening om hva litteratur er og bør være. Det er nettopp en slik tankegang Syversen knytter til dannelsesbegrepet, dog med en litt annen formulering og fremgangsmåte. Begge fremmer et syn på hvordan vi som lærere kan legge til rette for at elevene får en tilgangskompetanse så vel som en reflektert posisjonering i møtet med litteratur og i produksjonen av egen tekst. Det er en kombinasjon av å bli dyktige, reflekterte og individuelle lesere og skrivere som ligger til grunn. Gjennom en kombinasjon av lesing og skriving vil en kunne oppnå at elevene, som nevnt, kunne «finner sin egen stemme» (Syversen 2018), ikke i direkte betydning, men som en posisjonering i måtet med litteratur og ulike skriveprosesser. Dette vil være med på å unngå det hun kaller dannelsesmaterialisme, elever som bærere av kulturinnhold uten evne til refleksjon.
Den forståelsen Syversen har av hva norskfaget bør være, speiles i kunnskapsløftet som en literacy-reform. Literacy er enkelt sagt evnen til å forholde seg selvstendig i møtet med meningsbærende innhold. Atle Skaftun (2015) beskriver begrepet slik:
Det handler om å komme inn i skriften, og på det grunnlaget bli i stand til å komme inn i tekstenes meningsverden. Når man har funnet veien inn, handler den videre utviklingen også om å komme ut av teksten og innta en selvstendig og myndig holdning til teksten. Lesing handler derfor om å komme inn i et skriftkulturelt fellesskap. (Skaftun, 2015, s. 3)
Hvis vi tar denne definisjonen som Skaftun lanserer og ser spesielt på det «å komme inn i et skriftkulturelt fellesskap». For han virker det å komme ned til mye av det samme som Syversen skriver om. Skaftun kaller det et skriftkulturelt fellesskap, Langer kaller det envisionment og Syversen kaller det kategorial danning. Det rår en felles enighet om at lesing og skriving gir elevene noe mer enn bare en mekanisk kompetanse. Det er en evne til å være kritisk reflekterende i møtet med tekst. Litt flåsete sagt, gjør dette elevene til bedre mennesker.
En mer universell forståelse av hva danning er og bør være, virker å være svært relevant og etablere. I denne teksten har fokuset lagt på å fremme en mer moderne forståelse av danningsbegrepet. Syversen (2018) skriver frem et spennende syn på hva danning innebærer. Det legitimerer kunnskapsløftets fokus på literacy, hvor begrepet forstås som en tilgangskompetanse og danning kan forstås som veien dit. En kompetanse en må tilsikte seg at alle elevene skal gå ut med etter endt skolegang, slik at de er kapable til å møte hverdagen som kan by på alt fra fristende kommentarfelt til mer høykulturelle situasjoner. Hvis en skal svare konkret på hva danningens posisjon i norskfaget er, kan det virke som det er tydelig avhengig av hvordan den individuelle lærer oppfatter begrepet. Kanskje er det nettopp svært nødvendig at vi tar dannelsesdebatten for å sikre at alle elever oppnår denne kompetansen?
Litteraturliste
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Langer, J. (1995). Envisioning Literature. Literary Understanding and Literature Instruction. New
York: Teachers College Press
Syversen, T. G. (2018). Mot en kateogrial dannelse i norskfaget. I Norsklæreren 1-2018, 42.årgang, s. 48-
Skaftun, A. (2015). Leseopplæring og fagenes literacy. INordic Journal of Literacy Research, vol.
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplanen i norsk (NOR1-05). Hentet fra
Figur 1, hentet fra https://sites.google.com/site/lisaboundliteracyprofile/home/what-is-literacy
Du har valgt en interessant artikkel, og jeg synes du knytter den godt opp mot emnet NORD2600. Danning i norskfaget er spennende! Du har skrevet en veldig god og gjennomført tekst, og du har et godt språk. Innledningen din synes jeg er super – her aktualiserer du artikkelen og danner et godt bakteppe for leseren. Presentasjonen av artikkelen er kort og konsis, og du gir en god oppsummering av hva den handler om. Du har også brukt relevant pensumlitteratur i drøftingen din, og avslutter teksten med et spørsmål som leseren videre kan reflektere over.
SvarSlettJeg vil også påpeke bruken din av hyperlinker: Det er et godt verktøy man kan benytte seg av i blogginnlegg, og det kan gi leseren utdypende informasjon dersom det er ønskelig.
Når det kommer til konstruktiv kritikk har jeg dessverre lite å tilføye. Jeg mener du har løst oppgaven godt. Det eneste du kanskje kan endre på, er å ha en litt mer tydelig avslutning hvor du setter den som et eget avsnitt. Dette er nok ikke nødvendig ettersom teksten din har en god flyt slik som den er nå, men heller et forslag du selv kan vurdere.
Hei, Helene!
SvarSlettJeg synes du har produsert en bra tekst. Det er en fin struktur på oppgaven din, og lett å se innledningen, og de to ulike hoveddelene. Selv om definisjonene din på kategorial dannelse kommer ganske sent i teksten, så synes jeg at den passet bra inn der du valgte å sette den. Jeg synes også det var fint at du satte teksten litt i sammenheng med den læreplanen, da blir den både dagsaktuelle og aktuell for emnet Norsk som literacy-fag.
I første del av teksten din så trekker du frem Laila Aase som en som har jobbet en del med begrepet danning, og hun har en pensumtekst som heter "Skriveprosesser som danning", så kanskje du hadde klart å knytte teksten din opp mot hennes. Når du allerede har nevnt navnet hennes, så kunne du tatt igjen henne igjen i del 2. I tillegg så var det en del småpirk på skriving, der en del setninger var litt rare, eller noen små skrivefeil.
Som sagt synes jeg dette er en god tekst, og jeg synes det er et flott utgangspunkt for å lever inn som eksamensoppgave.
Artikkelen du har valgt er spennende og veldig relevant med tanke på den nye læreplanen som kommer snart, der du også fokuserer på hva elevene skal lære, og hvordan det er formulert i læreplanen. Innledningen din er godt skrevet, og veldig oversiktlig. Du introduserer tema veldig godt. Bruken av hyperlenker på kilder var et smart grep, særlig på en bloggplattform. Avslutningen din oppsummerer godt hva artikkelen du har valgt handler om, og parallellene du drar mellom den og literacy er klare.
SvarSlettDet jeg savner er at du definerer hva kategorial dannelse er tidligere, for da blir det lettere å henge med når du introduserer artikkelen og hva innlegget handler om. Noen plasser i teksten faller jeg litt ut, for setningene kan være litt lange og tunge. Dette er noen elementer i innlegget jeg la merke til. Du har skrevet et utrolig godt blogginnlegg, som virkelig er literacyfokusert og spennende!