"Litterasitetsfremmende samtaler i Barnehagen"

Av Maren
Litterasitetsfremmende samtaler i Barnehagen

I dette innlegget skal jeg presentere artikkelen “Litterasitetsfremmende samtaler i barnehagen” Skrevet av Sigrun Slettner og Liv Gjems. Det er en artikkel i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning. Artikkelen tar for seg en studie, som ser på hvordan ulike samtalemetoder mellom barnehagelærer og barn fremmer literacykompetanse, som de i artikkelen kaller «litterasitet». Dette gjør de ved å undersøke spontane hverdagssamtaler mellom lærer og barna. Grunnen til at de tar for seg «hverdagssamtaler» mellom lærer og barn i barnehagen, er fordi det er blitt forsket på at barn som har et mindre vokabular, og klarer i mindre grad å delta i abstrakte samtaler, sliter senere når de virkelig skal starte å lese og skrive. Da faller de gjerne litt bak på skolen, for det som er tapt. I artikkelen omtaler de litterasitetperioden som barnehagebarna som deltar i studiet har, er tidlig litterastiet, og varer fra fødselen helt til de er åtte år. Det er dettet som skaper grunnlaget for senere litterasitet. 

Teori, metode og empirien 

Artikkelen legger frem viktigheten av at barnehagepersonal har kompetanse og kunnskap om tidlig litterasitet, slik at de kan være med på å støtte opp om og fremme utviklingen for en bedre litterasitetskompetanse hos barna. De legger vekt på at det som kan fremme tidlig litterasitet er å ha samtaler som omhandler mer abstrakte tema, der barna kan delta i samtalen og bidra på flere punkter. De forteller videre at det er veldokumentert sammenheng mellom barns muntlige språk og deres mulighet for lesing og skriving senere (Gjems, Slettner, 2016, s. 2). Derfor er det altså viktig at barnehagepersonal har litteracyforståelse og kompetanse. 

Målet for studien til Gjems og Slettner, deres problemstilling, er at de skal finne ut «Hvordan støtte og fremme tidlig litterasitet i samtaler med barn?» (Gjems, Slettner, 2016, s. 2). Dette har de gjort ved å observere spontane samtaler mellom barnehagelærer og barna. Barna de har observert har vært barn mellom tre og fem år gamle. Noen av disse var norske, der andre var flerspråklige. De som deltok i studiet var altså en barnehagelærer og tjueto barn. (Gjems, Slettner, 2016, s. 4-5). De har selv vært der og filmet samtalene, på en periode på 18 måneder. Dette har de så transkribert og etter hvert analysert i flere ulike koder, ved inspirasjon av en pragmatisk samtaleanalyse. Videre legger de i artikkelen frem fem utdrag de mener representerer funnene deres i studiet best. De gjorde dette basert på fire nivåer fra en annen forsker, for å kategorisere dem etter samtaleinnhold og fokus.  

Er tidlig literacykompetanse viktig? 

I studien kom Slettner og Gjems frem til at det var I situasjoner der barnehagelæreren bygget opp om og la opp til at barna kunne fortsette å utvikle sin litterasitetskompetanse. Det viser seg at barnehagelærer som innehar kunnskap om tidlig litterasitet, har et bedre grunnlag for å føre samtaler og interaksjoner med barn som fører til en god utvikling av tidlig litterasitet. Det betyr at det er utrolig viktig for barns senere litterasitetskompetanse, at barnehagene har et godt fokus på dette, for å hjelpe dem videre i skolelivet. 

Flere andre forskere innen literacyfeltet har tatt for seg literacy i skolen, og også hvordan barn ofte henger etter og ikke forstår noe. Det er blant annet tatt for seg literacy i læringskontekster av Skjelbred og Veum, der de ser på hvordan skolen har fokus på literacykompetansen i undervisning, for at kompetansen skal styrkes hos elevene. De skriver blant annet at det kan være en utfordring å ha et fokus på literacy (Skjelbred, Veum, 2013, s.10), og at begrepet i seg selv er relativt nytt for alle årstrinn. For å få literacykompetansen mer i fokus, er det kanskje viktig at fremtidige barnehagelærer og lærere blir opplært i hvordan man fremmer denne kompetansen. I artikkelen nevner de jo at flere barnehagelærere ikke har så stort fokus på en literacy-fremmende samtale, noe som da igjen ikke er i barnas favør.

Myhill (2012) skriver at grammatikkundervisningen og grammatikkompetansen til både lærere og elever ofte er svakere enn det den burde ha vært, der lærere noen ganger føler de har for dårlig kompetanse for å lære det videre til elevene, som da igjen også mister viktig gramatikkompetanse. Dette kan være et tegn på at det burde være større fokus på grammatikkundervisning, men dette kan jo også kanskje ha en sammenheng at det i generell grad kanskje er litt for lite fokus på læring og literacykompetansen tidligere, når både elever og lærere ikke føler seg særlig kompetente på forskjellige fagfelt. 

I artikkelen skriver Gjems og Slettner at det er en forskjell på lek og samtaler som ikke innebærer en støtte og utvikling på literacykompetanse, og på de som faktisk gjør det. Ofte er det barnehagelærere som er klar over literacykompetansens viktighet, som har et slikt fokus, der de fører samtaler med et fokus på å utvikle en slik kompetanse. Ved å ha et større fokus på tidlig literacy, kan det i større grad hjelpe både lærere og elever senere i skoleløpet, for en slik tidlig støtte og fokus gjør at elevene har et bedre grunnlag for å takle skolegangen, og det gjør også lærer i større grad klar over fokuset deres i undervisning. 

Laila Aase skriver mye om danning i «Danning og skriveprosesser» (2012), der hun blant annet argumenterer for hvordan skriveprosessene barn lærer på skolen, er en form for allmenndanning. Dette er kanskje viktig å ha i bakhodet når en tenker på tidlig litterasitet også, for selv om et fokus på literacykompetansen til barn i barnehagen kan virke «stor» og stressende, er det også en form for allmenndanning, som ikke bare hjelper barna videre når de startet på skolen. Det hjelper de også i å tolke symboler, delta i samtaler i større grad, og å få en forståelse for de mer abstrakte temaer. Et fokus på litterastiet i barnehagealder kan altså bidra til å støtte opp om den generelle allmenndanningen hos barn. 

Avslutningsvis
Slettner og Gjems gjennomførte en studie der de fant ut at det har mye å si på barnehagelæreren, når det kommer til fokuset han har for å styrke tidlig litterastiet hos barn. Det viser seg også at dette har mye å si for videre skolegang, der barn som får styrket sin tidlige litterasitet, har et bedre grunnlag for å klare seg på skolen senere. Allikevel er den tidlige litterasitetskompetansen de får i barnehagen viktig for deres allmenndanning, fordi det de lærer er blant annet et utvidet vokabular og kompetanse når det kommer til å delta i samtaler, og bidra med noe relevant. Å tolke symboler og se sammenhenger er også en kompetanse som går under tidlig litterastiet, noe som er svært viktig for barns utvikling og mulighet for å bidra senere i livet, både på skolen og ellers. Med et økt fokus på tidlig litterastiet, kan det hende at barn takler overgangen til skole bedre, og da også klarer å prestere bedre etter skolens krav. 

Maren

Litteratur

Aase, L. 2012. Skriveprosesser som danning. I S. Matre et. al. (red.) Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser, s. 48-58. Oslo: Universitetsforlaget.

Gjems, L., Slettner, S. (2016) Litterasitetsfremmende samtaler i Barnehagen.Tidsskrift for             nordisk barnehageforskning. (VOL12, 2)

Myhill, D. A. m.fl. 2012. Re-thinking grammar: the impact of embedded grammar teaching on students’ metalinguistic understanding. I Research Papers in Education27 (2), s. 139-166. 

Skjelbred, D. og Veum, A. 2013. Innledning – Literacy i læringskontekster. I D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 11-25. Oslo: Cappelen Damm.