Litteraturhistorisk leseforståelse og spranget fra videregående til universitetet

Av Maren

En stor bolk av innhold i norskfaget på videregående skole er bolken om litteraturhistorie. Læreplanmålet for norsk etter studieforberedende VG3 lyder slik: «analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng» ­ (Utdanningsdirektoratet). En stor del av å lære litteraturhistorien på vg3 omhandler altså at en skal kunne analysere, tolke og sammenligne utvalgte tekster fra utvalgte tradisjoner i lys av kulturhistorisk sammenheng. Dette innebærer altså at en må lese ulike tekster, og jobbe med disse for å forstå dem og sette dem inn i sammenheng med norsk kultur og historie. Litteraturhistorien har altså et bredt spekter av faktorer og læringselementer som en må ta hensyn til når elevene skal lære om litteraturhistorien. Emnet «Nordisk litteraturhistorie» er et emne på NTNU, som en videregående-elev som hopper rett fra VGS til universitet møter på om han tar årsstudium i norsk.  Dette faglige innholdet beskrives slik:

Litteraturhistorie er et kunnskapsområde som skal gi oversikt over norsk og, i et visst omfang, nordisk litteratur, satt inn i sin historiske sammenheng. Gjennom arbeidet med utvalgte litterære tekster skal studentene lære å forstå disse i et historisk perspektiv og som historiske fenomener. Studentene skal også lære å lese litteraturhistoriske framstillinger med tanke på hvilket litteratursyn og hvilken historieoppfatning som ligger til grunn for dem (NTNU).

Om en sammenlikner beskrivelsene på læreplanmålet for VG3 og emnebeskrivelsen til faget Nordisk litteraturhistorie, kan en se en faglig sammenheng, der NTNU-faget er naturligvis, på et høyere nivå enn VG3. Allikevel skal elever som har gått studieforberedende VGS ha nok kompetanse til å klare dette spranget og mestre faget etter hvert. Det viser seg at flere studenter som har gått fra videregående til universitetet allikevel føler at de ikke ble forberedt på universitetet, og at kompetansen de fikk på VGS ikke strekker til på et høyere nivå. Lese og skrive-kompetansen til studentene viser seg å være for dårlig til at de skal klare å mestre universitetsemnene med en gang, og det blir ofte satt opp ekstra skrivekurs ved studiestart (Greek og Jonsmoen, 2016).  Hvorfor er det slik at en del av elevene føler seg så uforberedt når de starter på universitet med lesing, der mitt fokus for dette innlegget vil være på lesing og litteraturhistorie?

(De norske nobelprisvinnerne på øverste rad, norges mest leste norske forfattere på nederste. Bildet hentet her.)

Det har vært diskusjoner rundt hvordan litteraturhistoriefaget blir undervist i, i norsk skole, og det er blant annet her elevene får mye læring i lesing, tolkning, analyse og leseforståelse blant annet. Litteraturhistorien åpner altså for mye forståelse og læring, men som tidligere nevnt har den også flere faktorer og nivå en må ta i beregning når en skal undervise i dette fagområdet. På universitet foregår ofte litteraturundervisningen ved at studentene får ulike skjønnlitterære bøker på pensum som må leses før forelesning. Disse bøkene blir så forelest om og satt inn i et historisk perspektiv, men samtidig blir det også undervist i ulike tolkninger og tilnærminger til analyser av de ulike bøkene. Etter dette blir disse litteraturhistoriske bøkene jobbet med i seminar og kollokviegrupper, der studentene seg i mellom får diskutert boken og utvidet sin tolkningsforståelse.

Elever på VGS har gitt utrykk for at de finner disse samtalene med andre veldig givende (Gourvennec, 2016), men det er en faktor som gjør at dette ofte blir vanskelig å gjennomføre. Pensum på videregående er stort i norskfaget, og læreren må gå gjennom mye fagstoff. Tiden strekker ikke alltid til, noe som resulterer i at elevene må lese korte utdrag fra tekster, og ofte så leser de tekster om tekster. Da forsvinner muligheten for å selv kunne komme frem til en tolkning ved å analysere det man leser, man får kun reprodusert tekst elevene kanskje ser på som fakta (Steinfield, 2005). I denne prosessen forsvinner det mye læring, for læringen av selvstendig tolkning og meningsdanning, forsvinner. Det er kanskje ikke rart at elevene syns det er et vanskelig hopp opp til universitetet, der egne refleksjoner og tolkninger kreves for at tekstene skal bli gode og nå opp til universitetets forventinger. Ulike rapporter viser jo at elevene fra VGS kanskje ikke har dette nivået når de går over til universitetet (Oseid, 2015).

En annen faktor som har blitt diskutert de siste årene, er oppgavetekstene elevene får til de litteraturhistoriske tekstene de skal lese. Ofte er oppgavene etter teksten «kreative oppgaver», det vil si at de kanskje får oppgave i å omskrive teksten, endre på avslutningen, sette teksten inn i moderne tid, og flere liknende oppgaver (Nielsen, 2014). Arbeidet med selve tekstet blir nærmest tilsidesatt ved at elevene heller skal dikte videre. I stedet for å få oppgaver som omhandler tekstens meningsinnhold, hvor teksten kan plasseres på litteraturhistorisk tidslinje og andre slike oppgaver, skal de heller forfatte videre. Når elevene ikke får arbeidet med meningsinnholdet i teksten, og får verktøy av læreren for å lære seg og analysere og tolke slike litteraturhistoriske tekster, forsvinner mye av læringen som læreplanmålet angående litteraturhistorien er beskrevet som. Det er også noen som mener at en kan gå gjennom hele videregående kun ved å skrive kreativ tekst (Oseid, 2015), og dette er uheldig når en igjen ser på læreplanmålet som omhandler litteraturhistorien.

Sylvi Penne (2006) skriver mye om literacy og forhold til lesing og tekst i teksten Skjønnlitteratur i skolen i et literacy-perspektiv. Hun vektlegger hvor viktig det er at leserne, altså elevene, har et aktivt forhold til seg selv som leser og skriver, altså elevens egen metaspråklighet. På denne måten skriver Penne at det vil bli lettere for elevene å forstå hvorfor han skal lese for seg selv, men også bidrar det til å lære og lese og tolke ulike tekster. Kanskje et av problemene til norskfaget i videregående er at elevene ikke blir gjort bevisst nok på sin egen metaspråklighet (Aase, 2012), noe som også inngår i elevenes literacykompetanse. Om en har et godt forhold til sin egen metaspråklighet, bidrar dette til mulighet for utvikling når det kommer til lesing av blant annet litteraturhistorien.

Tidligere i dette innlegget spurte jeg hvorfor er det slik at en del av elevene føler seg så uforberedt når de starter på universitet med lesing? Fokuset mitt var å se på litteraturhistoriefaget på norsk videregående, og å se på hva som forventes at det litteraturhistoriske nordiskfaget på NTNU. Da jeg sammenliknet læreplanmålene og emnebeskrivelsen til disse fagene, fant jeg at det var et naturlig sprang fra læreplanmålet til NTNU-emnet. Ulike forskninger og rapporter har lagt frem at elever føler at litteraturhistorie er tidkrevende og åpner opp for mye tolkningsarbeid alene og med andre, men at tiden ikke strekker til. En annen faktor som kan gjøre overgangen fra VGS til universitet vanskelig for litteraturhistoriestudenter, er oppgavene som blir gitt om den litteraturhistoriske teksten. Ofte er dette kreative tekster, og ikke arbeid med det litteraturhistoriske. Det viser seg også at ofte leser elevene tekst om litteraturhistoriske tekster, og da kan det hende at de akseptere reprodusert tekst som fakta uten noe tolkningsarbeid av litteraturen.

Den siste faktoren jeg har reflektert rundt, som kan gjøre spranget fra VGS til universitet vanskelig, er elevenes forhold til egen metaspråklighet og literacykompetanse. Litteraturhistoriske tekster åpner for mye tolkning mens man leser, og plassering på tidslinjer. Om elevene har et dårlig forhold til hvordan de leser, hva de velger å fokusere på og andre lesestrategier, forsvinner det også mye læring i arbeid med litteraturhistorie. Norsk skole kan kanskje ha et større fokus på å bevisstgjøre elevene på sin egen metaspråklighet.

Det viser seg altså at det fins ulike faktorer, som gjør at noen elever føler det er vanskelig å gå fra videregående til universitetet, når de ser på sin egen kompetanse tatt med fra videregående skole. Kanskje bevisstgjøring og et mer konkret forhold til arbeid med tolkning av litteraturhistorisk tekst, kan gjøre spranget til universitetet mer flytende, i stedet for at elevene skal møte på en bratt læringskurve som gjør at noen kanskje mister motet. Selv om disse faktorene finnes, viser det seg allikevel at norske studenter er flinke studenter, og at de fleste takler overgangen fint til universitetet, og lærer seg både lese- og skrivestrategier på universitetet.

Litteratur

Aase, L. 2012. Skriveprosesser som danning. I S. Matre et. al. (red.) Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser, s. 48-58. Oslo: Universitetsforlaget.

Gourvennec, A. F. 2016. Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole. I Nordic Journal of Literacy Research, vol. 2, s. 1-18. Hentet fra: https://nordicliteracy.net/index.php/njlr 

Greek, M., og Jonsmoen, K., M., (2016) Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/hvilken-tekstkyndighet-har-studenter-med-seg-fra-videregaende-skole/

Nielsen, I. m.fl. 2014. Lesing i norsk. I Skaftun et. al. (red.) Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet, s. 181-198. Oslo: Cappelen Damm.  

NTNU. Nord1108 Nordisk litteraturhistorie. Hentet fra: https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD1108#tab=omEmnet

Oseid, K., A. (2015) Ny rapport: VGS forbereder ikke elever til høyere utdanning. Hentet fra: https://universitas.no/nyheter/61022/vgs-forbereder-ikke-elever-til-hoyere-utdanning/?fbclid=IwAR0AyPa_ttSipKk3N-1ODb37K9o6BjRPzc5ZGQU5S1aIglkYJHMrFcoUU0k 

Steinfeld, T. 2005. Litteraturhistorie i norskfaget – historiske linjer og aktuelle perspektiver. IB. K. Nicolaysen og L. Aase (red.) Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, s. 51-71. Oslo: Samlaget.

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i Norsk NOR1-05. Hentet fra: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg3-–-studieforberedende-utdanningsprogram