Hvorfor mer grammatikk i skolefaget norsk?

Kamilla Westerheim

Grammatikken er grunnsteinen i språket vårt, og uten riktig grammatikk er det grobunn for store misforståelser. Det å kunne grammatikk gir oss et verktøy i læren av andre språk, men også for å kunne utforske vårt eget språk. Studere man nordisk på universitetet tilbyr de egne fag der kun grammatikk er i fokus, men går man på den norske skolen og har faget norsk, så er spesifikk grammatikkundervisning lite til stede. Dette er noe jeg ønsker å reflektere litt over, samt se litt på konsekvensene av dette.

Skolefaget norsk

Det mange tenker på når de ser for seg norskfaget et fokus på skriving og lesing, og det er for så vidt ganske riktig. Mye tid blir viet til å lese bøker eller andre tekster, eller man jobber med å skrive ulike typer tekster selv. Det som kanskje ikke er like fremtredende i undervisningen er den spesifikke grammatikkundervisningen. Starter man på barneskolen, så vil det nok være fokus på grammatikken, men dette faller litt ut oppover i skoletrinnene. Dette er noe jeg selv har opplevd, men også noe som kan gjenspeiles i elevenes lærebøker i norsk. Da jeg var i praksis dette semesteret så jeg gjennom læreboken som elevene på min skole brukte, «Kontekst», og der var det ikke ett eneste kapittel som handlet om grammatikk. De hadde en oppslagsdel til slutt, på noen få sider, der de hadde en kort oppsummering av noen grammatikkregler. Det kan altså se ut som det er en generell regel at spesifikk grammatikkundervisning faller ut av norskundervisningen når man beveger seg opp i trinnene.

Universitetsfaget nordisk

Som nevnt innledningsvis så har man egne grammatikkfag om man studere nordisk ved universitetet. Her lærer man både hvordan språket er bygd opp, men man ser også på språkets historie, hvordan det er blitt slik det er i fag, og hvordan det skiller seg fra andre språk, eller hvordan det ligner på andre språk. Det å skulle lære grammatikk når man studerer et språkfag er noe man burde sett på som helt innlysende. Studere man engelsk eller andre fremmedspråk, er grammatikken en stor del av studieløpet. Grammatikken er en stor del av språket, og burde ha en naturlig plass ved siden av litteraturen.

Hvorfor bør grammatikk ha en større plass i skolefaget norsk?

Min personlige mening er at det er altfor lite grammatikkundervisning i norskfaget i skolen. Grammatikken er et verktøy som man kan bruke for å lære seg andre språk, og i en verden der det er større og større krav til å beherske flere språk, så burde dette være viktig kunnskap elevene må ha med seg når de går ut i arbeidslivet. Ofte kombineres grammatikkundervisningen i skolen med nynorskundervisning, og er det noe man har oppdaget etter ett par år i skolen, så er det at nynorsk ikke er elevenes favorittfag. Dette kan kanskje føre til at grammatikken mister litt sin plass i norskfaget og hos elevene, fordi det forbindes med noe de ikke liker.

Debra Myhill gjennomførte en undersøkelse hvor hun sjekket om det å lære grammatikk har noe innvirkning på elevenes skrive- og lesekunnskaper (Myhill, 2012) Myhill har gjort denne undersøkelsen i et engelskspråklig land, men det er nærliggende å se det i sammenheng også med den norske skolen og norske elever. Det hun fant ut var at grammatikkundervisningen kunne forbedre elevenes skrive- og lesekunnskaper. Man kan tenke seg at når elevene lærer grammatikken bedre vil det være enklere å forstå hvordan språket og setningene er bygd opp, og det vil være lettere å tolke det man leser, og man vil kunne se de valgene forfatteren har gjort, for eksempel om forfatteren har valgt å flytte frem ett ledd for å gjøre det mer synlig i setningen, er dette noe elevene vil kunne gjenkjenne om de har lært at dette kan være en mulighet. Elevenes skriving vil også bli bedre, for om de ønsker å fremheve noe i setningen vet de at de kan flytte akkurat dette frem i setningen.

Hvor bra er norsklærernes grammatikkunnskaper?

Er det en ting som er viktig om man skal undervise i norsk, så er det at man kan norskfaget godt, men også det norske språket. Gjennom sin undersøkelse om responsgiving viste Tonne til at mange lærere rettet grammatiske feil hos elevene, som i realiteten ikke var feil, og en grunn til dette kan være at lærerne selv ikke har de grammatikkunnskapene som du burde ha (Tonne, 2017: 112). Tonne viser også i sin artikkel til en undersøkelse av Sofie Emilie Holmen om lærerstudentens norskkunnskaper, og den undersøkelsen hadde et nedslående resultat. Det var lite grammatisk kunnskap hos studentene (Tonne, 2017: 178). Det viser altså at studenter som begynner på lærerutdanning trenger mer grammatikkundervisning. Dette er noe universitetene burde ta til seg å legge opp et grammatikkfag som er bygget på hva studentene faktisk kan, og ikke hva de burde kunne. Min erfaring med grammatikkfag er at de bygger på kunnskap som man burde hatt med seg fra skolen, men som hos mange av studentene ikke er der. Har man ikke den grunnleggende forståelsen av ulike ordklasser og bøyningsmønster, så kan det være vanskelig å henge med når man skal begynne å tegne trestrukturer for ulike typer setninger. I stedet for at man da får mer kunnskap så vil kunnskapsnivået kanskje bli enda dårligere, da man ikke får ny innputt, men sitter i forelesning og ikke helt skjønner hva man lærer.

Hvorfor bør man lære mer grammatikk på skolen?

Hovedargumentet for å lære mer grammatikk på skolen bør være det Myhill finner ut i sin undersøkelse, nemlig at det å lære grammatikk kan hjelpe på både lese- og skriveopplæring. Skal man lære ett nytt språk så trenger man grammatikkforståelse, da det er en stor del av språkinnlæringen. Ett tredje viktig argument er at skolen skal på en måte utdanne fremtidens norsklærere, og da er de avhengig at de går ut av skolen med en grunnleggende forståelse av grammatikken. Det bør også være en viss sammenheng mellom det studentene kan, og det man lærer gjennom grammatikkundervisningen i nordisk på universitetet, da det ofte ikke samsvarer med det kunnskapsnivået elevene har.

For å oppsummere kan man altså si at grammatikken har en sterkere plass i universitetsfaget nordisk enn det har i skolefaget norsk. Dette er synd, da elevene går ut av skolen med manglede grammatikkforståelse, og de som velger å utdanne seg til norsklærer vil ha mangelfull kunnskap, og dette kan igjen forplante seg til sine egne elever, da de ikke klarer å rette de feilene elevene gjør, og at de kan rette feil der elevene ikke har gjort feil.

Litteratur

Tonne, Ingeborg (2017). Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheiter. I Fondevik, Birgitte & Hamre, Pål (Red.) Norsk som reiskap og danningsfag. Oslo: Samlaget.

Myhill, Debra, et al. (2012). Re-thinking grammar: the impact of embedded grammar teaching on students’ writing and students’ metalinguistic understanding. Research Papers in Education Vol. 27, No. 2, 139–166