Innlegg

Litteraturhistorie i skolen og på universitetet

Bilde
A v Helene B.  I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg forholdet mellom skolefaget norsk og et av disiplinfaglige emnene vi som lektorer i nordisk må gjennom i utdanningsløpet ved universitetet. Gjennom nettopp lektorutdanningen i nordisk må man være innom flere ulike norskfaglige emner. Disse emnene er ikke nødvendigvis knyttet direkte opp mot arbeidslivet vi senere skal ut i, og den didaktiske og pedagogiske kompetansen blir utviklet gjennom emner som kommer i tillegg til de norskfaglige emnene. Det kan derfor være interessant å se på forskjellen mellom et disiplinfaglig emne og skolefaget norsk. I dette tilfellet vil jeg se på forholdet mellom nordisk litteraturhistorie og skolefaget norsk. Det er klart at det er forskjeller på et skolefag og et universitetsfag. Skolefaget norsk inkluderer et mangfold av ulike temaer, og norskfaget i skolen er et løp som går over flere år. På disse årene skal altså elevene tilegne seg enormt mye kunnskap innenfor en rekke temaer, også litt
3 kommentarer
Les mer

Litteraturhistorisk leseforståelse og spranget fra videregående til universitetet

Bilde
Av Maren En stor bolk av innhold i norskfaget på videregående skole er bolken om litteraturhistorie. Læreplanmålet for norsk etter studieforberedende VG3 lyder slik: « analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng» ­ (Utdanningsdirektoratet). En stor del av å lære litteraturhistorien på vg3 omhandler altså at en skal kunne analysere, tolke og sammenligne utvalgte tekster fra utvalgte tradisjoner i lys av kulturhistorisk sammenheng. Dette innebærer altså at en må lese ulike tekster, og jobbe med disse for å forstå dem og sette dem inn i sammenheng med norsk kultur og historie. Litteraturhistorien har altså et bredt spekter av faktorer og læringselementer som en må ta hensyn til når elevene skal lære om litteraturhistorien. Emnet «Nordisk litteraturhistorie» er et emne på NTNU, som en videregående-elev som hopper rett fra VGS til univ
5 kommentarer
Les mer

Litterær analyse i skolen og litterær analyse i nordisk ved universitetet – likheter og forskjeller

Bilde
Innlegg av Ellen Når jeg har fullført lektorstudiet i nordisk ved NTNU, skal jeg bli norsklærer i ungdomsskolen eller videregående. Utdanningen innebærer en rekke fagdisipliner som jeg og mine medstudenter skal gjennom før vi står med en bestått masteroppgave i hendene. I dette blogginnlegget vil jeg ta utgangspunkt i fagdisiplinen litterær analyse, og se nærmere på forholdet mellom denne fagdisiplinen i grunnskolefaget «norsk» i ungdomsskolen og i studieretningen Lektorutdanning i nordisk språk. Når jeg tar for meg litterær analyse i nordisk, vil jeg begrense beskrivelsen til faget NORD 1104 – Teori, sjanger og analyse, ettersom dette emnet er mest relevant for fagdisiplinen. I et literacy-perspektiv vil jeg forsøke å besvare i følgende problemstilling: Gjenspeiles formålet med fagdisiplinen ‘litterær analyse’ i norskfaget i ungdomsskolen, i formålet med ‘litterær analyse’ i studieemnet nordisk? Før jeg tar for meg de to norskfagene, vil jeg kort definere begrepet «lite
3 kommentarer
Les mer

Grammatikkopplæringen – egen nytteverdi eller kun et redskap for andre ferdigheter?

Bilde
Innlegg av Christine Brennhaug Grammatikk. Jeg vil tro at det er et ord de aller fleste har et forhold til, enten det er bevisst eller ubevisst, og enten det er med et positivt eller negativt fortegn. Personlig har jeg alltid likt grammatikk. Det er en interesse som har fulgt meg gjennom hele skoleveien: Fra jeg lærte å skrive setninger på barneskolen, via nynorske bøyningsrekker på ungdomsskolen, til syntakstrær på universitetet – og nå, sist men ikke minst, gjennom egen norsklærerpraksis på lektorstudiet. Selv om grammatikken har vært en følgesvenn hele utdanningsløpet, har det variert hvor stor plass grammatikken har hatt og hva slags form grammatikken har opptrådt i. Egen erfaring tilsier at grammatikken i norskfaget på mange måter er svært forskjellig fra disiplinfaget grammatikk som vi møter på universitetsnivå, og det er nettopp forholdet mellom disse to som vil være utgangspunktet for dette innlegget. For hva er egentlig forskjellene mellom gramm
4 kommentarer
Les mer