Sønneland: Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem

Blogginnlegg av Christine Brennhaug.

«Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem» er en artikkel fra 2018 av Margrethe Sønneland ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Artikkelen kan anses som relevant for emnet NORD2600 Norsk som literacy-fag. I dette blogginnlegget ønsker jeg å presentere innholdet i Sønnelands artikkel ved å vise til forskningsspørsmålet, hvilke svar artikkelen gir på dette spørsmålet og ikke minst hvilket teoretisk, metodisk og empirisk materiale som ligger til grunn for funnene. Deretter vil jeg drøfte hvordan artikkelen kan knyttes opp til emnet Norsk som literacy-fag, gjennom å vise til sentrale aspekter fra Blikstad-Balas (2016), Blau (2003) og Nielsen, Gourvennec og Skaftun (2014).

Foto: John-Mark Smith

Presentasjon av artikkel

I sin artikkel, «Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem», forsøker Sønneland (2018) å beskrive tre 9. klasser sitt møte med utvalgt litteratur med utgangspunkt i det engasjementet elevene viser, og det er variasjonen i dette engasjementet som står i fokus for undersøkelsen. Når det gjelder formålet med studien, ønsker Sønneland for det første å undersøke om litterære tekster som faglig problem er noe som kan skape engasjement hos elevene (jf. Sønneland & Skaftun, 2017 i Sønneland, 2018). Videre rettes oppmerksomheten mot nyansene og grensetilfellene når Sønneland undersøker om elevene befinner seg innenfor eller utenfor det hun kategoriserer som den faglige aktiviteten (2018, s. 81). For å underbygge formålet med studien, stiller Sønneland følgende forskningsspørsmål: «Hva kan intensitet og diskursive verdsettingsmekanismer fortelle om variasjonen i elevengasjement i litterære gruppesamtaler?» (2018, s. 82).

Teori, metode og empiri

Studien som Sønneland analyserer i artikkelen karakteriserer hun som en flerkasusstudie (semutiple case study, Yin, 2013; collective study, Stake, 1995, i Sønneland, 2018, s. 84), og resultatene fra studien undersøker hun gjennom en diskursanalyse av 18 samtaler fra hver av de tre niendeklassene sammenlagt. Studien er utformet på den måten at det litterære møtet med hensikt er lagt fram som et faglig problem for elevene. Det går ut på at elevene blir fortalt at teksten de skal møte er vanskelig og fremmed, og de får beskjed om at forskerne og lærerne trenger hjelp av dem til å forstå teksten (Sønneland, 2018, s. 84).

Når Sønneland i studien undersøker elevenes engasjement, er det med «[...] en forståelse av engasjement som noe vi som deltakere i kommunikasjonssituasjoner generelt og i skolen spesielt, kan sanse som helhetligfenomen» (Sønneland, 2018, s. 82). Det er også med en forståelse av at engasjement kan opptre både proseduralt og substansielt, og at dette kan være vanskelig å skille mellom (se Nystrand & Gamoran, 1990, i Sønneland, 2018). For å beskrive engasjementet til elevene i møtet med litteraturen, introduserer Sønneland intensitet som et mål på helhetsinntrykket hun får av samtalen (2018, s. 81). I tillegg til å undersøke intensiteten i samtalene, ser Sønneland også på hvordan samtalene uttrykker elevenes verdsetting av situasjonen, teksten og andre elevers ytringer. Det teoretiske grunnlaget for å måle verdsetting knyttes til James Paul Gees diskursbegrep og hans syn på virkelighetsområder som språklige konstruksjoner (se Gee, 2014, s. 30 i Sønneland, 2018, s. 82). 

Konklusjonene som Sønneland kommer med i artikkelen, gjøres på bakgrunn av resultatene fra diskursanalysen av de 18 samtalene i de tre klassene, hvorav det ble gjort en nærlesing av én av gruppenes samtale i den ene klassen. På artikkelens forskningsspørsmål, svarer Sønneland at man kan se en sammenheng mellom elevenes engasjement og deres språklige uttrykk for verdsetting (2018, s. 95). Likevel konkluderer hun med at man ikke nødvendigvis bør avskrive tekstmøter hvor fornemmelsen tilsier at elevengasjementet befinner seg på nedre del av intensitetsskalaen. Sønneland hevder nemlig at dette kan være tegn på arbeid hvor engasjementet er av mer skjult karakter (se Nystrand & Gamoran, 1990, s. 5 i Sønneland, 2018, s. 95). Artikkelen viser også at «[...] det er mulig å skape elevengasjement ved å sette problemet i forgrunnen og invitere elevene til å ta i bruk sine diskursive ressurser i møte med det – det er altså engasjementspotensiale i åpne møter med adekvate problemer i den faglige aktiviteten» (se Sønneland & Skaftun, 2017 i Sønneland, 2018, s. 95). 

Hvordan er artikkelen relevant for emnet Norsk som literacy-fag?

Overordnet handler artikkelen om elevers møte med tekst gjennom lesing og gjennom samtaler om tekst i etterkant av lesingen (Sønneland, 2018). Dette kan knyttes opp til emnet Literacy i skolen på flere ulike måter. Som Blikstad-Balas påpeker representerer literacy en sammensatt kompetanse, men hun hevder at man forenklet kan si at literacy handler «[...] om å skape meningved hjelp av ulike tegn i egne og andres tekster» (2016, s. 15, min kursivering). Blikstad-Balas legger videre til at mening kan skapes på mange måter, og at man alltid må ta hensyn til den sosiale konteksten (2016, s. 15). Artikkelen til Sønneland (2018) kan med andre ord gi et bilde på hvordan elevene skaper mening gjennom å lese og å samtale om teksten i et sosialt fellesskap, og dette kan tolkes som en del av elevenes literacy-kompetanse. 

Elevenes møte med skjønnlitteraturen kan forstås som en teksthendelse ut ifra Blikstad-Balas oversatte definisjonen av teksthendelse som «alle typer hendelser i dagliglivet der skrift spiller en rolle» (se Barton, 2007, s. 35 i Blikstad-Balas, 2016, s. 45). Ifølge Blikstad-Balas vil utviklingen av vår literacy-kompetanse la seg påvirke at de teksthendelsene vi involverer oss i (2016, s. 45). At teksthendelsen i artikkelen har utforming som et faglig problem, vil dermed kunne påvirke utviklingen av elevenes literacy. Studien til Sønneland representerer en tilnærming til litteraturen som faglig problem hvor det er elevenes tolkninger som er i sentrum – ikke lærerens, og Sønneland konkluderte med at denne typen tilnærming er egnet for å skape engasjement hos elevene (2018, s. 95).

Foto: João Silas

Likevel, og som Sønneland selv påpeker, er ikke denne måten å tilnærme seg litterære tekster på noe nytt når det kommer til norskundervisningen (se Skaftun, 2009; Skaftun & Michelsen, 2017 i Sønneland, 2018, s. 95). Om det som derimot er nytt, skriver Sønneland:

Det nye i denne studien er at elevene kommer i berøring med problemet heller enn å få en løsning formidlet, slik kritikere av tradisjonell litteraturundervisning vil ha det til at lærerne gjør. Studien viser en vending vekk fra lærers tolkning av problemet som utgangspunkt for tekstarbeidet, og mot en interesse for hva eleven identifiserer som problem i møte med tekster som byr på motstand (Sønneland, 2018, s. 95).

Et slikt aspekt ved artikkelen, er relevant å se i sammenheng med det Nielsen, Gourvennec og Skaftun (2014) betegner som faglig lesing i norsk. Her står begrepet dialog (se Bakhtin, 1981 i Nielsen, Gourvennec & Skaftun, 2014, s. 188) sentralt, og det går ut på at leseren i tolkningsarbeidet er nødt til føre en dialog med både seg selv, med teksten og med andre lesere. «En dialogisk lesing kan gis rom i skolen ved at elevene øver seg på å lese den litterære teksten som en dynamisk og avgrenset hele, med mange åpninger som inviterer til utforskning og tolkning» (Nielsen, Gourvennec & Skaftun, 2014, s. 188). Sønnelands artikkel gir først og fremst innblikk i den dialogen elevene fører med teksten og med hverandre i gruppesamtalen. 

Valget av tekster som betegnes som fremmede og vanskelige i studien til Sønneland, er som vi har sett en del av utformingen av det litterære møtet som et faglig problem og et godt utgangspunkt for det Nielsen, Gourvennec og Skaftun(2014) skriver om faglig lesing i norsk. Fremmede og vanskelige tekster kan på en annen side også sies å være hensiktsmessige om man ser de i lys av litteraturen til Blau (2003). Når elevene i Sønnelands studie møter det som karakteriseres som en fremmed og vanskelig tekst, er det naturlig å tenke at de opplever forvirring. I sin bok The Literature Workshop viser Blau til John Deweys tanke om forvirring som noe som danner grunnlaget for utviklingen av forståelse, og han utdyper at forvirring er et viktig startpunkt i arbeid med litteratur for at studenter skal oppleve autonomi i eget fortolkningsarbeid (2003, s. 22). Et annet sentralt element som kommer frem i artikkelen til Sønneland (2018), er noen av funnene som viser hvordan elevene tilskriver betydning til motstanden de møter i teksten. Dette kan tolkes i lys av Blaus utsagn om at «The only texts worth reading are texts you don´t understand» (2003, s. 24). Blau utdyper sitt utsagn ved å si at slike tekster har potensiale fordi de kan gi leseren fordypet innsikt og lærdom (2003, s. 24). 

Oppsummering og konklusjon

I dette blogginnlegget har jeg presentert artikkelen «Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem» av Sønneland (2018), og jeg har drøftet hvordan denne artikkelen kan knyttes opp til emnet Norsk som literacy-fag. Alt i alt kan artikkelen sies å være relevant for emnet norsk som Literacy-fag fordi artikkelen tar for seg elevers møte med tekster, hvordan litteratur som faglig problem kan skape engasjement og hvordan elevene verdsetter et slikt møte. Men som Sønneland selv konkluderer med i sin artikkel, er dette områder som trenger mer forskning: «Vi trenger å vite hva det er med tekstene som ser ut til å skape engasjement, og hvilke didaktiske muligheter arbeid med tekster som byr på motstand kan aktivere» (2018, s. 95). 

Litteratur

Blau, S. D. (2003) The Literature Workshop. Teaching Texts and Their Readers. Portsmouth, NH: Heinemann.

Blikstad-Balas, M. (2016) Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Nielsen, I., Gourvennec, A. F. og Skaftun, A.(2014) Lesing i norsk. I Skaftun et al. (red.)Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm, s. 181-198.

Sønneland, M. (2018) Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte 

med litterære tekster som faglige problem, i Nordic Journal of Literacy Research, 4(1), s. 80-97. Tilgjengelig fra: https://nordicliteracy.net/index.php/njlr/article/view/1129.